Endelig sommer og ferie. Saltfjellet, here we come!
Vi starta mandag 6.juli fra Dunderlandsdalen, nærmere bestemt Stormdalsheia. Bilen fikk stå igjen i Junkerdalen hos slekta. Siden vi starta seint, i 23- tiden, ble det ikke lange vandringa før vi slo feriens første leir. 
Vi ønska oss en litt annerledes sommerferie, som helst ikke bære skulle være langs DNT-stiene. Dærfor bestemte vi oss for Stormdalen, som ikkje har noen merket sti gjennom seg.Vi pakket sekkan med utgangspunkt for 14 dager. Målet med turen var å slappe og nyte naturen. Ingen stress med tidspress, eller nødvendig matsupplering. Turen startet fra Stormdalsheia, og opp mot Stormdalsgården. På denne korte distansen hadde vi tre overnattinger. Distansen fra Stormdalsgården og frem til gammen, like før Jervåga, var til tider tung. Spesielt fikk vi oss en lærepenge ikkje så veldig langt fra vi passerte gården. Da la vi ruta midt i leia, så det tok ikkje lange tia før vi rota oss fast inn i det hel#%@ krattet. Fant et bekkeleie som vi fulgte ned mot elva. Her nede var det straks lettere å gå! Med andre ord e det lurt å enten gå over skoggrensa, eller heilt nede med elva... Sikkert gammel lærdom for de fleste, men sånn e det når man e delvis ny i "gamet". Oppover dalen er det en del reintråkk, men ingen jevn sti.
Jervåga var stor, og ble vadet ganske høyt oppe. For ei frøken som aldri har gjort dette før, var dette litt av et adrenalinkick. Spesielt da eg fikk ubalanse, og stjerten tuppa så vidt nedi vannflata før eg fikk henta meg inn igjen. Han Tom stod bære der og gliste som en stolt hane.
Neste leirplass ble ved Hedningvatnet, hvor isen enda ikkje hadde gått. Her ble det en del vandring på snø. Simlevannet lå også under tynn is. Synes landskapet her var utrulig flott. Skulle kanskje vært her ei uka seinar? Holdt oss oppe i høyden for å unngå større vadinger. For en fantastisk følelse å stå oppe på toppen, 1072 m, å speide utover Riebivagge. 
Her blei åsså de obligatoriske "alt-står-bra-til"-telefonsamtalan tatt. Dette blei en av turens lengste etapper. Her ble det leirplass på nordsiden av Belnovatnet. Grunnet litt overivrig tørking av fjellsko PÅ bål, ble turen gjennom Steindalen mot Lønsdalen skrinlagt. Siste leirplass ble på sørsiden av Søndre Bjøllavatn før turen gikk ned mot Semska. Tilsammen ble det syv overnattinger. Selv om ikkje turen ble like lang som først planlagt, hadde vi en herlig tur med fisking, bålkaffe, lesing av bok, pannekaker og pannestekt ørret. Eg skal jo dessuten ikkje klage- har fått meg nye, lekre jaktstøvler!!!
