Nytt forsøk på den optimale turkake...

Så var det meg og oppskrifter da. Man tager va man haver e liksom litt meir min filosofi. Vel, her e sånn ca det eg hadde oppi...

9 egg
3 dl rørsukker
3 ts malt nellik
3 ts malt ingefær
4 ts kanel
2 ts kardemomme
3 ts natron
3 ts bakepulver
4 ts vaniljesukker
250 g havre
300 g spelt
350 g sammalt hvete, fin
Så hadde eg bare 50 gram smør heime, så eg hadde ca 0,5 dl olje i tillegg
Og så hadde eg en halv pakke matfløte stående
ca 5 dl vann
5-6 raspa gulrøtter

Blanda dette til en passe deig, så tjukk at ikkje rosiner o.l. siger til botten, men fortsatt så flytende at ikkje kake blir tørr...

4-5 never rosiner
en stor neve valnøtter og litt mandler
en neve tørka tranebær
en neve aprikoser
en neve svisker
Noen spiseskjeer med chia-frø

Så kutta  eg alt dette opp og blanda i, heiv i ei langpanna på 200 grader i ca 40 min.

 Så det viktigste av alt... La likkja i vogna og fikk ho tell å sove. Så fyrte eg opp bålet og satte svartkjelen til kokings - og inviterte gode venner på besøk.
Så var det bare å nyte årntli bålkaffe, fersk kake, bålduft, synet fra havet og at sola varmer meir og meir for kvær dag.

Her e det behov for en real oppdatering...

Har ikke lagt inn noen ting siden saltfjell-turen i sommer. Det har ikke blitt så vedig mange turer etter dette. Oppkjøringen til fotballsesongen er i gang, og tar veldig mye tid og energi. Men det e utrulig godt å være igang igjen, med et håp om å holde seg skadefri og bli en bedre fotballspiller. Målet er å bli betraktelig bedre trent enn fjoråret, og med tanke på at vi trener over dobbelt så mye allerede, lover dette godt!

Vi har forresten invistert i nytt vintertelt og en pulk, så no ser vi skikkelig frem tell noen hærlige vintertura fremover!

Saltfjellet, 6- 14. juli

Endelig sommer og ferie. Saltfjellet, here we come!

Vi starta mandag 6.juli fra Dunderlandsdalen, nærmere bestemt Stormdalsheia. Bilen fikk stå igjen i Junkerdalen hos slekta. Siden vi starta seint, i 23- tiden, ble det ikke lange vandringa før vi slo feriens første leir. Vi ønska oss en litt annerledes sommerferie, som helst ikke bære skulle være langs DNT-stiene. Dærfor bestemte vi oss for Stormdalen, som ikkje har noen merket sti gjennom seg.Vi pakket sekkan med utgangspunkt for 14 dager. Målet med turen var å slappe og nyte naturen. Ingen stress med tidspress, eller nødvendig matsupplering. Turen startet fra Stormdalsheia, og opp mot Stormdalsgården. På denne korte distansen hadde vi tre overnattinger. Distansen fra Stormdalsgården og frem til gammen, like før Jervåga, var til tider tung.  Spesielt fikk vi oss en lærepenge ikkje så veldig langt fra vi passerte gården. Da la vi ruta midt i leia, så det tok ikkje lange tia før vi rota oss fast inn i det hel#%@ krattet. Fant et bekkeleie som vi fulgte ned mot elva. Her nede var det straks lettere å gå! Med andre ord e det lurt å enten gå over skoggrensa, eller heilt nede med elva... Sikkert gammel lærdom for de fleste, men sånn e det når man e delvis ny i "gamet". Oppover dalen er det en del reintråkk, men ingen jevn sti.

Jervåga var stor, og ble vadet ganske høyt oppe. For ei frøken som aldri har gjort dette før, var dette litt av et adrenalinkick. Spesielt da eg fikk ubalanse, og stjerten tuppa så vidt nedi vannflata før eg fikk henta meg inn igjen. Han Tom stod bære der og gliste som en stolt hane.

Neste leirplass ble ved Hedningvatnet, hvor isen enda ikkje hadde gått. Her ble det en del vandring på snø. Simlevannet lå også under tynn is. Synes landskapet her var utrulig flott. Skulle kanskje vært her ei uka seinar? Holdt oss oppe i høyden for å unngå større vadinger. For en fantastisk følelse å stå oppe på toppen, 1072 m, å speide utover Riebivagge. Her blei åsså de obligatoriske "alt-står-bra-til"-telefonsamtalan tatt. Dette blei en av turens lengste etapper. Her ble det leirplass på nordsiden av Belnovatnet. Grunnet litt overivrig tørking av fjellsko PÅ bål, ble turen gjennom Steindalen mot Lønsdalen skrinlagt. Siste leirplass ble på sørsiden av Søndre Bjøllavatn før turen gikk ned mot Semska. Tilsammen ble det syv overnattinger. Selv om ikkje turen ble like lang som først planlagt, hadde vi en herlig tur med fisking, bålkaffe, lesing av bok, pannekaker og pannestekt ørret. Eg skal jo dessuten ikkje klage- har fått meg nye, lekre jaktstøvler!!!

 

Endelig, toppen av Steigtinden

Med sol fra knallblå himmel, kunne det ikkje vært bedre forhold for en topptur!

Tidlig i morrest bestemte eg meg førr å ikkje være sånn ei pingla, e nemlig ikkje så altførr gla i  å være aleina å traske i marka. Kunne jo ikkje la en sånn her dag gli forbi uten å bli utnytta til det fulle. Brukte ca 1 time og 45 min opp til toppen av Steigtinden, fra bilparkeringa på Skaug. Gikk i et greit tempo, men ikkje spesielt fort. Så ikkje mykje tegn til liv på oppoverturen, forutenom fleire hundre svære luftbjørna, en  konstant svart sverm med flue 10 cm bak hodet mitt og ei ravn som holdt på å skræmme vettet av meg (da ho kasta seg ut like over haue mitt).

Fra toppen av ser man jo heilt ut tell Lofoten! Ei heilt vanvittig utsikt mot vest og Lofoten, nord og Kjerringøy/ Steigen, sør og Børvasstindene, øst og... tja, eg veit ikkje. Fra toppen så eg ned på en reinflokk i lett sprang over der eg nettopp kom fra. Angre absolutt ikkje på at eg tok turen, kjenne at eg faktisk e litt stolt over meg sjøl som tok turen aleina... Og det ga så absolutt meirsmak!!!

Skogstur, Bodømarka

En liten restitusjons-tur opp mot Erlingbu i Bodømarka. Med på turen blei ho Tone og ho Hilde som eg spælle  fotball ilag med. En herlig tur med mykje av det vi kan som best.. næmlig å skravle. Plutselig kom vi over dennan "lille" skapningen som strevde seg over veien. Ei barkebilla...

En fridag i juni

Etter Martines konfirmasjon, dro eg aleina ned tell Bodø igjen med fly. Tom ble igjen i Tromsø kor han skal jobbe en måneds tid. Savne han allerede... Nå er det heller ikkje mange dagene igjen til den store styrkeprøven, Trondheim - Oslo. Etter den er det sommerturen vår som er neste høydepunkt. Gjett om det er nåkka å se fram til da!!!

Mens eg venta på vikarjobb, fikk eg meg noen herlige fridager i godværet. Selv om man bor i en by er det mange utrolig flotte turmuligheter i nærområdet, uten å måtte være avhengig av bil. Med Maskinisten som utgangspunkt fikk eg meg bl.a. en flott tur opp på Junkerfjellet og rundt Vågøyvatnet. Været var upåklagelig, spesielt inne i skogen kor det var nærmest vindstille. Det har en tendens til å blåse en del her i Bodø... Eg klarte til og med å duppe i sola på en av Bodømarkas venners benker, og ble vekket av et eldre ektepar... Uteligger for en dag.

En liten overnatingstur tell Rundvannet

En liten overnattingstur tell Rundvannet (sør for Steigtinden, Bodø)

Etter å ha vært på dugnad med Grand, hoppa vi i bilen og kjørte utover mot Skau, kor vi parkerte. Derfra gikk vi oppover mot Steigtinden, kor den første stiginga e vældi bratt. Så dersom man vil ha seg ei sprætt'n rompa så e det her ei gunstig treningsløype ;) Vi svingte av fra løypa, rundt Skardvatnet og videre ned mot Rundvannet. Det e fint i skogen no når snyen nettopp har forsvunnet. Det spire og gror, og skogen e full av vårkåte dyr av både den ene og andre sorten. Akkurat i nedstigningen mot Rundvannet holdt tre ryper på å skremme livskiten av oss.

 Med Steigtinden i bakgrunn va det litt av ei utsikt fra leirplassen vårres. Det e nok sikkert fisk i vannet, men dem glimra med sitt fravær. Vi dro heimefra i halv 23 tiden, og var fremme ved Rundvannet ca halv 01. Så skulle vi kose oss med litt hjortegryte... Men selvfølgelig hadde eg klart å glemme matposen heime!!! Med luft og kjærlighet kan man overleve det meste, men den kjærligheta får no satt seg på prøve. Han Tom, som den sindige karen han e, skyldte på kommunikasjonsproblema... Ehh, ja...

Gåturen ned mot bilen reiv godt på fremsia av låran. E det'kje deilig å kjenne at man bruke kroppen? Der og da jo, men den gangsperra som kjæm dagan etterpå e derimot lite ettertrakta...